Uncategorized

Plattform: Tise

Det hele handler om å skape nettverkseffekter og senke transaksjonskostnadene. En plattform er en digital tjeneste som gjør det mulig for to eller flere grupper å interagere med hverandre. Plattformer posisjonerer seg selv som mellomledd som bringer sammen ulike aktører; kunder, annonsører, servicetilbydere, produsenter, suppliers osv. Den norske applikasjonen; Tise, er en slik plattform, og videre skal jeg forklare hvordan nettopp denne plattformen har skapt nettverkseffekter og er med på å senke transaksjonskostnader.

Hva er Tise?

Gjennom Tise kan privatpersoner legge ut forskjellige varer man ønsker å selge – alt fra bikinier til stuebord. På mange måter er Tise veldig lik en annen stor norsk digital plattform, nemlig Finn.no. Når det er sagt, virker det som at de ser på seg selv mer som «instagram for kjøp og salg». I Tise appen lager en profil hvor man kan laste opp varen man ønsker å selge, og legger til eventuell relevant informasjon og venter deretter på at noen skal ønske å kjøpe det man har til salgs. Hvem som helst kan bruke appen og det koster ingenting, alt man trenger er en bruker, og så er man i gang. I appen kan man søke etter merker og forskjellige produkter man ønsker og deretter vil det komme opp både brukte og ubrukte (dog i «privat eie») produkter som man kan kjøpe.

Delingsøkonomi

Som alle digitale plattformer er Tise basert på interaksjon mellom brukerne, og delingsøkonomi er med på å forklare nettopp dette. «Delingsøkonomi er en forretningsmodell der privatpersoner og bedrifter kjøper, bytter og tilbyr tjenester eller eiendeler i samhandling med hverandre via en digital plattform». Dette var en definisjon jeg fant på store norske leksikon, som jeg synes definerte begrepet på en enkel og grei måte. Nå forstår vi hvordan appen fungerer, men hvordan tjener Tise penger er da spørsmålet! Det er for det meste investorer som dekker kostnadene til Tise hittil, men lengere fram i tid ønsker de å tjene penger på at brukerne er villige til å betale penger for være mer synlig i appen. Derimot tar de 10% av «pay safe» betalinger, hvor brukerne kan velge denne betalingsmåten, slik at salget blir tryggere for både kjøper og selger.

Transaksjonskostnader

For å få en dypere forståelse av hva transaksjonskostnader er, deler Arne Krokan de inn i 6 forskjellige typer.

  • Søkekostnaderhvordan finner jeg det jeg vil ha?

Det at man kan finne så mange forskjellige varer samlet i en app gjør at søkekostnadene synker og at det blir lettere for oss å finne det vi ønsker. Appen er dessuten veldig oversiktlig, med inspirasjon hentet fra Instagram, det er med andre ord lett for nye brukere å bli kjent med appens brukergrensesnitt. Selgere kommer omtrent alltid med full info om varen de ønsker å selge, men hvis dette ikke skulle være tilfelle kan man enkelt sende en melding til selgeren i appen, og få svar på det man lurer på.

  • InformasjonskostnaderHva får jeg vite om produktet?

Mye av informasjonskostnadene er knyttet opp mot søkekostnadene, og det er enkelt å dele og se informasjon i appen.

  • Forhandlingskostnaderhva skal jeg betale for varen?

Det at selgeren selv har muligheten til å sette en salgspris på varene gjør at det ikke er mye forhandlingskostander. Allikevel har potensielle kjøpere fortsatt mulighet til å forhandle dersom de ikke er enige i prisen, og i mange tilfeller kan det også ende i en handel.

  • Beslutningskostnaderskal jeg kjøpe varen?

Dersom man finner en vare man er interessert i å kjøpe er det bare å sende en privat melding til selgeren i appen, også avtaler man møtested deretter.

  • Evalueringskostnadervar det dette jeg ville ha?

I de aller fleste tilfeller møter man selgeren personlig og har mulighet til å se på varen før man betaler for den, dermed er man sikker på kjøpet sitt før man kjøper varen. Dersom man blir sendt varen er det annerledes. Det er ikke mange som tillater at kjøper sender tilbake varen etter at de har blitt betalt og sendt av gårde varen.

  • Tvangskostnaderhva gjør jeg hvis det ikke var dette jeg ville ha?

Som nevnt tidligere er det ikke helt innafor å sende tilbake varer man har fått i posten av en selger i Tise. Det kan selvsagt variere fra selger til selger, men i de aller fleste tilfeller er det ikke mulighet for å returnere. Men det finnes muligheter for å ta kontakt med kundeservice i Tise og få hjelp til å klage der.

Nettverksgoder

Netteverksgoder er de fordelene som kommer med et stort antall brukere, både for brukere og tilbyder. Og i dette tilfellet er det flere fordeler ved at det allerede er mange brukere av appen, og at det stadig er flere som slutter seg til. Ved lav tilslutning er det naturligvis ikke like stort utvalg, og ved få medlemmer er det mindre sannsynlighet for at noen kjøper noe. Tett knyttet til nettverksgodene ligger oppmerksomhet. Det er en endelig ressurs og ekstremt viktig for å bli sett i dagnes samfunn. Og i den sammenheng har Tise utvilsomt klart seg veldig bra; med hjelp fra blant annet Jenny Skavlan har appen fått masse oppmerksomhet og har i dag 600.000 medlemmer.

Krokan, Arne. 2019. Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Cappelen Damm Akademisk.

https://snl.no/delings%C3%B8konomi

https://shifter.no/axel-naess-eirik-rime-jenny-skavlan/tise-har-vokst-fra-25000-til-85000-nedlastinger-pa-en-maned-mener-det-handler-om-mer-enn-at-de-har-fatt-jenny-skavlan-om-bord/131765

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *